Når du planlegger å bygge ny bolig, bygge om eller utvide, står du overfor en rekke valg.
Behov og ønsker må tilfredsstilles innen realistiske kostnadsrammer og disponibelt tomteareal.
Å ha et samarbeide med sin egen arkitekt/interiørarkitekt i denne tiden, gir verdifull kunnskap om og hjelp til å:

-Analysere sine behov og ønsker, både spesielle og "vanlige".

-Lage gode planløsninger, eller lage forbedrende løsninger i eksisterende planer.

-Gi boligkroppen en god form og et godt uttrykk i forhold til omgivelsene.

-Velge helhetlige materialer, overflatebehandlinger og farger i eksteriør og interiør.
 
-Lage og bearbeide møblerings- og innredningsplaner/skisser av alle rom.

-Velge fast innredning, belysning, møbler, tekstiler og utstyr som sammen gir et hehetlig interiør.

På denne måten kan prosessen bli lystbetont, gi varig kunnskap og et godt sluttresultat i form av en bolig med de rom og den egenart man ønsket seg.

Når du planlegger å bygge ny bolig, bygge om eller utvide, står du overfor en rekke valg.
Behov og ønsker må tilfredsstilles innen realistiske kostnadsrammer og disponibelt tomteareal.
Å ha et samarbeide med sin egen arkitekt/interiørarkitekt i denne tiden, gir verdifull kunnskap om og hjelp til å:

-Analysere sine behov og ønsker, både spesielle og "vanlige".

-Lage gode planløsninger, eller lage forbedrende løsninger i eksisterende planer.

-Gi boligkroppen en god form og et godt uttrykk i forhold til omgivelsene.

-Velge helhetlige materialer, overflatebehandlinger og farger i eksteriør og interiør.
 
-Lage og bearbeide møblerings- og innredningsplaner/skisser av alle rom.

-Velge fast innredning, belysning, møbler, tekstiler og utstyr som sammen gir et hehetlig interiør.

På denne måten kan prosessen bli lystbetont, gi varig kunnskap og et godt sluttresultat i form av en bolig med de rom og den egenart man ønsket seg.

Interiører for helse- og omsorg må fungere godt for pasienter og beobere, uten at dette går på bekostning av kvalitetskravene  til organisasjon, hygiene, personaleffektivitet og driftsøkonomi.

Beboere, pasienter og pårørende er ofte i en uvanlig situasjon rent helsemessig, og ofte også i en kritisk og sårbar fase i livet.
Møbler og inventar må i enda større grad enn ellers, ta hensyn funksjonshemminger og det ergonomisk optimale. 
Det samme gjelder for virkemidler i interiøret.
Bruk av farger, former og materialer må ta hensyn til at mange ulike individer skal kunne trives, tross den vanskelige situasjonen.

Dette gir noen begrensninger, men også gode utfordringer til å skape helhetlige, harmoniske miljøer - noe som er en av interiørarkitektens viktigste kompetanseområder.

Interiører for helse- og omsorg må fungere godt for pasienter og beobere, uten at dette går på bekostning av kvalitetskravene  til organisasjon, hygiene, personaleffektivitet og driftsøkonomi.

Beboere, pasienter og pårørende er ofte i en uvanlig situasjon rent helsemessig, og ofte også i en kritisk og sårbar fase i livet.
Møbler og inventar må i enda større grad enn ellers, ta hensyn funksjonshemminger og det ergonomisk optimale. 
Det samme gjelder for virkemidler i interiøret.
Bruk av farger, former og materialer må ta hensyn til at mange ulike individer skal kunne trives, tross den vanskelige situasjonen.

Dette gir noen begrensninger, men også gode utfordringer til å skape helhetlige, harmoniske miljøer - noe som er en av interiørarkitektens viktigste kompetanseområder.

Kafe- og restaurantgjester har noen få, men viktige ønsker:
Det er først og fremst god mat og god service og dernest å ha et behagelig opphold i et tilpasset interiør.

Utformingen av kafeens/restaurantens interiør har mye å si for opplevelsen av tiden man tilbringer der. Vanligvis er lokalene av begrenset størrelse, og det er derfor relativt enkelt å både lage et helhetlig interiørkonsept og evt. å forandre interiøret etter noen år.

Det er selvfølgelig viktig å utforme gulv, møbler, kjøkken, utstyr og belysning slik at interiørene gir de ansatte en god arbeidssituasjon.
Likevel er valg av materialer, farger og miljøskapende elementer det klart viktigste med tanke på gjenkjennelse og hygge for gjestene.
Man kan gi hver kafe eller restaurant en spesiell egenart, profil, noe som er viktig både for trivsel og for ønsket om flere gjester.

Kantinen på  arbeidsplasser, læresteder og institusjoner, er et samlingspunkt for ansatte, studenter og besøkende.
Kantinen er stedet der man spiser, noe som bør gis en god prioritering i en ellers strevsom dag. Knyttet til det å spise er også hygge; Hygge ved god mat, gode kolleger, gode omgivelser og god belysning.

Omtanke i interiørutformingen rundt dagens lunch betyr mye for trivselen på jobben.

Lokalene for kantiner kan ofte  brukes til lunchmøter med besøkende/kunder, til kveldsmøter, kurs, foredrag og annet.
Ved å differensiere romforløpene, sittegrupper og avskjerminger kan man derfor få mye ut av interiøret i kantineomgivelsene.

Storkjøkken knyttes til både kafe-, restaurant- og kantine-drift. Deler av storkjøkkenutstyret legges ofte åpent, og må derfor ses som del av det totale miljøet.
Interiørarkitekten kan også her bistå med fagkunnskap til beste for et helhetlig interiør. 

Kafe- og restaurantgjester har noen få, men viktige ønsker:
Det er først og fremst god mat og god service og dernest å ha et behagelig opphold i et tilpasset interiør.

Utformingen av kafeens/restaurantens interiør har mye å si for opplevelsen av tiden man tilbringer der. Vanligvis er lokalene av begrenset størrelse, og det er derfor relativt enkelt å både lage et helhetlig interiørkonsept og evt. å forandre interiøret etter noen år.

Det er selvfølgelig viktig å utforme gulv, møbler, kjøkken, utstyr og belysning slik at interiørene gir de ansatte en god arbeidssituasjon.
Likevel er valg av materialer, farger og miljøskapende elementer det klart viktigste med tanke på gjenkjennelse og hygge for gjestene.
Man kan gi hver kafe eller restaurant en spesiell egenart, profil, noe som er viktig både for trivsel og for ønsket om flere gjester.

Kantinen på  arbeidsplasser, læresteder og institusjoner, er et samlingspunkt for ansatte, studenter og besøkende.
Kantinen er stedet der man spiser, noe som bør gis en god prioritering i en ellers strevsom dag. Knyttet til det å spise er også hygge; Hygge ved god mat, gode kolleger, gode omgivelser og god belysning.

Omtanke i interiørutformingen rundt dagens lunch betyr mye for trivselen på jobben.

Lokalene for kantiner kan ofte  brukes til lunchmøter med besøkende/kunder, til kveldsmøter, kurs, foredrag og annet.
Ved å differensiere romforløpene, sittegrupper og avskjerminger kan man derfor få mye ut av interiøret i kantineomgivelsene.

Storkjøkken knyttes til både kafe-, restaurant- og kantine-drift. Deler av storkjøkkenutstyret legges ofte åpent, og må derfor ses som del av det totale miljøet.
Interiørarkitekten kan også her bistå med fagkunnskap til beste for et helhetlig interiør. 

En god konferansesal eller et godt auditorium må først og fremst ha et egnet volum og en tilpasset plan.

Ofte er saler og auditorium tenkt brukt til forskjellig aktiviteter, men den viktigste funksjonen er oftest større møter, konferanser, kurs og lignende.

Dersom man tenker seg salen tredelt, vil interiørplanleggingen måtte vurdere og koordinere følgende behov:
Forreste del: podium, talerstol, styrepanel a.v.-teknikk, belysning og avblending, bord for møteleder/plenumsdebatt, plassering og integrering av projeksjonslerreter, overheadlerreter, tavler, skap med a.v.-utstyr. Himling og veggbehandling tilpasset akustisk refleksjon og integrert belysning/utstyr.

Midtre del: plassbehov ved faste/løse stolrekker med og uten bord, gruppeoppstillinger, Inngang/utgang , brannrømningspassasjer og plassering av tele/el-uttak i forbindelse med deltakeres bruk av tilkoblet utstyr. Vegg- og himlingsutforming med akustisk dempende eller reflekterende virkning, hensyn til ventilasjon, belysning, høyttalere, sprinklerhoder m.v.

Bakre del: Evt. amfioppbygning, evt. plassering av luke til teknisk rom/projeksjonsrom, akustisk dempende vegg- og himlingsbehandling.

Salens egenart fremkommer ofte allerede ved måten himlingen avtrappes ned mot forreste del på, og ved veggenes utforming mht. material- og fargeholdning, akustisk og visuell virkning.

Riktig valg og utforming av øvrige interiørkomponenter vil gi auditoriet eller konferansesalen et helhetlig preg, til glede for de mange som vil oppholde seg i disse rommene, ofte i timevis og under sterk konsentrasjon.

En god konferansesal eller et godt auditorium må først og fremst ha et egnet volum og en tilpasset plan.

Ofte er saler og auditorium tenkt brukt til forskjellig aktiviteter, men den viktigste funksjonen er oftest større møter, konferanser, kurs og lignende.

Dersom man tenker seg salen tredelt, vil interiørplanleggingen måtte vurdere og koordinere følgende behov:
Forreste del: podium, talerstol, styrepanel a.v.-teknikk, belysning og avblending, bord for møteleder/plenumsdebatt, plassering og integrering av projeksjonslerreter, overheadlerreter, tavler, skap med a.v.-utstyr. Himling og veggbehandling tilpasset akustisk refleksjon og integrert belysning/utstyr.

Midtre del: plassbehov ved faste/løse stolrekker med og uten bord, gruppeoppstillinger, Inngang/utgang , brannrømningspassasjer og plassering av tele/el-uttak i forbindelse med deltakeres bruk av tilkoblet utstyr. Vegg- og himlingsutforming med akustisk dempende eller reflekterende virkning, hensyn til ventilasjon, belysning, høyttalere, sprinklerhoder m.v.

Bakre del: Evt. amfioppbygning, evt. plassering av luke til teknisk rom/projeksjonsrom, akustisk dempende vegg- og himlingsbehandling.

Salens egenart fremkommer ofte allerede ved måten himlingen avtrappes ned mot forreste del på, og ved veggenes utforming mht. material- og fargeholdning, akustisk og visuell virkning.

Riktig valg og utforming av øvrige interiørkomponenter vil gi auditoriet eller konferansesalen et helhetlig preg, til glede for de mange som vil oppholde seg i disse rommene, ofte i timevis og under sterk konsentrasjon.

Kontorer og kontorarealer utgjør en stor del av landets arbeidsplasser.
Betydelige arealmengder for byggherrer, eiere og leietakere.

Organisering av arbeidsplassene kan gjøres på forskjellige måter, avhengig av den enkelte virksomhets arbeids- og ansettelsesforhold.

Rendyrkede åpne kontorlandskap, eller rendyrkede cellekontorinndelinger er nå sjeldnere enn de kombinerte løsningene:
-Enkeltkontor
-Dobbeltkontor
-Firemannskontor
-Åpne kontor-arbeidsplassgrupperinger for 4-12 medarbeidere basert på prosjekttilknytning
-Enkeltarbeidsplasser basert på vekselbruk for medarbeidere som har hovedtyngden av tiden i kundebesøk/på reise
-Andre organiseringsmodeller.

Å legge til rette for senere forandringer i organisasjonen er derfor et viktig moment ved prosjektering av kontorbygg og ved ombygging av eksisterende.

Trivsel i et kontormiljø, med kombinerte løsninger tilpasset virksomhetens krav, skapes ved rike fellesarealer som er planlagt med omhu og med tanke på færre forandringer enn for de enkelte kontorarbeidsplassene:
Forskjellige møteområder og rom for fortrolige samtale, passasjer og veier, der nyttige komponenter for kopiering/fax, oppbevaring, arkivering og nær-rekvisita er plassert.
Passasjer og veier blir også møtepunkter for utveksling av informasjon i et effektivt arbeidsmiljø.

Kontorarealene som helhet blir slik tatt i bruk, og ved riktig oppbygning av volum og struktur i bygningen, riktig valg av materialer, farger, og belysning, kan det skapes en egenart og personlighet i interiørene som bør gi både tilhørighetsfølelse og glede for brukerne av lokalene.

Kontorer og kontorarealer utgjør en stor del av landets arbeidsplasser.
Betydelige arealmengder for byggherrer, eiere og leietakere.

Organisering av arbeidsplassene kan gjøres på forskjellige måter, avhengig av den enkelte virksomhets arbeids- og ansettelsesforhold.

Rendyrkede åpne kontorlandskap, eller rendyrkede cellekontorinndelinger er nå sjeldnere enn de kombinerte løsningene:
-Enkeltkontor
-Dobbeltkontor
-Firemannskontor
-Åpne kontor-arbeidsplassgrupperinger for 4-12 medarbeidere basert på prosjekttilknytning
-Enkeltarbeidsplasser basert på vekselbruk for medarbeidere som har hovedtyngden av tiden i kundebesøk/på reise
-Andre organiseringsmodeller.

Å legge til rette for senere forandringer i organisasjonen er derfor et viktig moment ved prosjektering av kontorbygg og ved ombygging av eksisterende.

Trivsel i et kontormiljø, med kombinerte løsninger tilpasset virksomhetens krav, skapes ved rike fellesarealer som er planlagt med omhu og med tanke på færre forandringer enn for de enkelte kontorarbeidsplassene:
Forskjellige møteområder og rom for fortrolige samtale, passasjer og veier, der nyttige komponenter for kopiering/fax, oppbevaring, arkivering og nær-rekvisita er plassert.
Passasjer og veier blir også møtepunkter for utveksling av informasjon i et effektivt arbeidsmiljø.

Kontorarealene som helhet blir slik tatt i bruk, og ved riktig oppbygning av volum og struktur i bygningen, riktig valg av materialer, farger, og belysning, kan det skapes en egenart og personlighet i interiørene som bør gi både tilhørighetsfølelse og glede for brukerne av lokalene.

I rom for vitenskapelige undersøkelser og eksperimenter er tekniske installasjoner og utstyr det vesentligste.
Kvaliteter som i andre type rom er av mindre betydning, er i laboratorier de viktigste.
F.eks. spesielle krav til hygiene, vann og avløp, ventilasjon og avtrekk, verneinstallasjoner på VVS-området og spesielle krav til stabilitet og funksjon i belysning, effekter og tilførsler innen elektroinstallasjon og ventilasjon.

Også innredningskomponenter og interiørene i spesialrom og laboratorier må tilfredstille en rekke krav.
F.eks: Bestandighet i overflatematerialer på benker, antistatiske gulv, stabilitet i spesialbord og hyller, låsbarhet og avtrekk i spesialskap, tilstrekkelig og riktig dimensjonerte og plasserte utstyrsskap og skuffer.

Laboratorie-interiører har en egenart og et miljø som kan forsterkes gjennom god planløsning og avstemming av farger og materialer.

I rom for vitenskapelige undersøkelser og eksperimenter er tekniske installasjoner og utstyr det vesentligste.
Kvaliteter som i andre type rom er av mindre betydning, er i laboratorier de viktigste.
F.eks. spesielle krav til hygiene, vann og avløp, ventilasjon og avtrekk, verneinstallasjoner på VVS-området og spesielle krav til stabilitet og funksjon i belysning, effekter og tilførsler innen elektroinstallasjon og ventilasjon.

Også innredningskomponenter og interiørene i spesialrom og laboratorier må tilfredstille en rekke krav.
F.eks: Bestandighet i overflatematerialer på benker, antistatiske gulv, stabilitet i spesialbord og hyller, låsbarhet og avtrekk i spesialskap, tilstrekkelig og riktig dimensjonerte og plasserte utstyrsskap og skuffer.

Laboratorie-interiører har en egenart og et miljø som kan forsterkes gjennom god planløsning og avstemming av farger og materialer.

En utstilling kan være permanent eller temporær.
For begge gjelder likevel at utstillingens innhold trenger en rekke tilpassede innredningselementer og en fokuserende ramme.

En interiørarkitektonisk fortettet oppgave, der alle flater i rommet har betydning: Som bakgrunn, transparent eller tett, som ledende elementer og som bærende konstruksjoner.

Design eller valg av utstillingselementer og systemer er viktig, de er en del av en struktur som gir utstillingsinteriørene helhet og egenart. De er også viktige som del av strukturen for grafisk formidling.

Fargeholdning og lyssetting er avgjort også av de  viktigste virkemidlene for en vellykket eksponering av utstillingens innhold.

En utstilling kan være permanent eller temporær.
For begge gjelder likevel at utstillingens innhold trenger en rekke tilpassede innredningselementer og en fokuserende ramme.

En interiørarkitektonisk fortettet oppgave, der alle flater i rommet har betydning: Som bakgrunn, transparent eller tett, som ledende elementer og som bærende konstruksjoner.

Design eller valg av utstillingselementer og systemer er viktig, de er en del av en struktur som gir utstillingsinteriørene helhet og egenart. De er også viktige som del av strukturen for grafisk formidling.

Fargeholdning og lyssetting er avgjort også av de  viktigste virkemidlene for en vellykket eksponering av utstillingens innhold.

En organisasjons eller bedrifts inngangsparti, vestibyle og resepsjon er et viktig ansikt utad.
De fleste besøkende kommer forbi, danner seg et bilde av virksomheten og har dermed fått et førstegangsinntrykk de bærer med seg videre inn i lokalene.
I tillegg er inngangspartiet og resepsjonen et samlende punkt for alle ansatte og øvrige brukere av bygningen/lokalene.

Har virksomheten en profil, så bør den komme frem allerede her.
Inngangspartiets kvaliteter og resepsjonsskrankens utforming sier mye om firmaets egenart.

Resepsjonsskranken som enhet skal være redskap for resepsjonistene, med ergonomisk riktige arbeidsforhold, riktig belysning, riktig plasserte arbeidsstasjoner, telefoner og andre betjenings-installasjoner, skuffer, skap o.a.

I tillegg kan skrankens topp og front gis en utforming, farve og materialholdning som understøtter firmaets profil.
Ofte kan små detaljer i resepsjonsutformingen være det lille ekstra som gjør den til et virkemiddel innen profileringen for besøkende.
Supplert med skilt/logo mm og med riktig belysning har man gitt et godt førsteinntrykk å bygge videre på.

En organisasjons eller bedrifts inngangsparti, vestibyle og resepsjon er et viktig ansikt utad.
De fleste besøkende kommer forbi, danner seg et bilde av virksomheten og har dermed fått et førstegangsinntrykk de bærer med seg videre inn i lokalene.
I tillegg er inngangspartiet og resepsjonen et samlende punkt for alle ansatte og øvrige brukere av bygningen/lokalene.

Har virksomheten en profil, så bør den komme frem allerede her.
Inngangspartiets kvaliteter og resepsjonsskrankens utforming sier mye om firmaets egenart.

Resepsjonsskranken som enhet skal være redskap for resepsjonistene, med ergonomisk riktige arbeidsforhold, riktig belysning, riktig plasserte arbeidsstasjoner, telefoner og andre betjenings-installasjoner, skuffer, skap o.a.

I tillegg kan skrankens topp og front gis en utforming, farve og materialholdning som understøtter firmaets profil.
Ofte kan små detaljer i resepsjonsutformingen være det lille ekstra som gjør den til et virkemiddel innen profileringen for besøkende.
Supplert med skilt/logo mm og med riktig belysning har man gitt et godt førsteinntrykk å bygge videre på.

Både små og store interiørprosjekter trenger en kontrollert gjennomføring i forhold til kostnader og kvalitet.

I både store og små prosjekter skyldes ofte sene kostnadsoverskridelser ukomplette overslag allerede i budsjettfasen.
Derfor er en interiørfaglig grundig gjennomgang av behovet for f.eks. møbler og inventar, alltid viktig i startfasen av byggeprosjekter.
Dersom man samarbeider med interiørarkitekt med erfaring i denne fasen, har man et godt redskap til å foreta opptelling og registrering, innhente uavhengige prisoverslag, kontrollere mengder og justere budsjetter og kravspesifikasjoner.

Når prosjektet, gjennom skisseprosjekt og forprosjekt er blitt justert ytterligere, er fasen for tilbudsforespørsler viktig.
Spesifisering av møbler, utstyr og andre innredningselementer, mengder og kvaliteter er nødvendig for å kunne innhente sammenlignbare tilbud.

Etiske regler for interiørarkitekter MNIL gir handlefrihet i forhold til entreprenører og leverandører. En evaluering av tilbud og utvelgelse av èn eller flere leverandører vil derfor gjøres kun i oppdragsgiverens interesser.

Ved bestilling og oppfølging av leveransen er man kommet inn i en annen sårbar fase mht. kostnadskontroll og kvalitet.
En interiørarkitekt med erfaring fra andre prosjekter kan lose byggherrer og brukere gjennom, frem til innflytting i nye lokaler, og delta ved bl.a. sluttbefaringer og garanti-kontroller i forhold til leverandører og entreprenører.


Prosjektpresentasjoner:
Fotografier ved Sigrid Aarønæs der ingen andre er nevnt.

Både små og store interiørprosjekter trenger en kontrollert gjennomføring i forhold til kostnader og kvalitet.

I både store og små prosjekter skyldes ofte sene kostnadsoverskridelser ukomplette overslag allerede i budsjettfasen.
Derfor er en interiørfaglig grundig gjennomgang av behovet for f.eks. møbler og inventar, alltid viktig i startfasen av byggeprosjekter.
Dersom man samarbeider med interiørarkitekt med erfaring i denne fasen, har man et godt redskap til å foreta opptelling og registrering, innhente uavhengige prisoverslag, kontrollere mengder og justere budsjetter og kravspesifikasjoner.

Når prosjektet, gjennom skisseprosjekt og forprosjekt er blitt justert ytterligere, er fasen for tilbudsforespørsler viktig.
Spesifisering av møbler, utstyr og andre innredningselementer, mengder og kvaliteter er nødvendig for å kunne innhente sammenlignbare tilbud.

Etiske regler for interiørarkitekter MNIL gir handlefrihet i forhold til entreprenører og leverandører. En evaluering av tilbud og utvelgelse av èn eller flere leverandører vil derfor gjøres kun i oppdragsgiverens interesser.

Ved bestilling og oppfølging av leveransen er man kommet inn i en annen sårbar fase mht. kostnadskontroll og kvalitet.
En interiørarkitekt med erfaring fra andre prosjekter kan lose byggherrer og brukere gjennom, frem til innflytting i nye lokaler, og delta ved bl.a. sluttbefaringer og garanti-kontroller i forhold til leverandører og entreprenører.


Prosjektpresentasjoner:
Fotografier ved Sigrid Aarønæs der ingen andre er nevnt.